Bothmer-gymnastikk
Gymnastikkfaget har ikke alltid de beste vilkår på steinerskolene. Noen skoler mangler egen gymnastikksal og må begrense undervisningen til de timene de får tildelt på naboskolene. Andre har ikke gymnastikklærer med annen tilknytning til skolen enn en som kommer og tar noen timer. Men heldigvis finnes det flere skoler som har både sal og dyktige pedagoger i gymnastikkfaget. Og det som enda sjeldnere er: en steinerpedagog med bakgrunn fra bothmergymnastikk.
Bevegelse har alltid vært et sentralt element i steinerpedagogikken. I småklassene er bevegelsen med i alle fag, og eurytmi er et eget bevegelsesfag. Etter hvert som elevene kommer til 4. og 5. klasse må eurytmien suppleres med gymnastikk. Den ene dagen eurytmi, den neste gymnastikk; det skaper en helhet som styrker begge fagene. Mens eurytmi har sin vesentlige tilknytning til følelseslivet og sjelelivet, har gymnastikken sitt arbeid i det fysiske. For å videreutvikle en helhet i bevegelsesarbeidet må det til et nært samarbeid mellom gymnastikklærer og eurytmist.
Anvisninger av Rudolf Steiner
En grunntanke i all steinerpedagogikk er at undervisningen skal hjelpe elevene til å bli livfulle og handlingsdyktige mennesker, mennesker som er våkent tilstede på jorden. Men hvordan kan gymnastikkundervisningen bidra til å nå et slikt mål?
Et svar på det finner vi i det oppdraget og de anvisningene Rudolf Steiner gav til Fritz von Bothmer i det han bad ham utvikle helt nye gymnastikkøvelser.
Ved Steinerskolen i Moss har vi bare hatt mindre innslag av bothmergymnastikk tidligere, men forrige skoleår kom Peter Forslin til oss fra Sverige. Han var nyutdannet gymnastikklærer fra den pedagogiske linjen i Järna. Her kan man altså gå i tre år og studere antroposofi, eurytmi og andre kunstneriske øvelser sammen med de andre lærerstudentene. Men i tre timer hver dag er gymnastikklassen for seg selv på i Vårdinge By, et område hvor det også ligger en folkehøyskole. Her har Peter fått en omfattende utdannelse i friluftsliv, turn, friidrett, ballspill, orientering, folkedans, svømming og bothmergymnastikk. (Innbefattet var også en sirkusuke og tolv utflukter som en del av friluftslivsutdannelsen.) Bothmergymnastikken ble øvet i ca. én time hver dag.
En økt kroppsbevissthet
De som har arbeidet lenge med bothmergymnastikken opplever at de står inne i jordens ulike retningsplan på en mer våken måte enn de gjorde tidligere. For Peter var det litt uvant i begynnelsen, men han opplevde tidlig den sosiale dimensjonen i faget, at alle gjorde noe sammen. Etter hvert merket han også at bothmergymnastikken gav en økt kroppsbeherskelse og kroppsbevissthet som gjorde det lettere å utvikle seg i andre idrettsgrener. Selv husker jeg to lærere som gjorde bothmerøvelser fordi det kvikket dem veldig opp foran de lange lærermøtene, men også flere andre lærerene i vårt kollegium har satt veldig pris på denne gymnastikkformen. Men hva så med elevene? Vil ikke de helst at gymnastikken skal være en lek helt uten nye utfordringer? Nei, Peter har stort sett positive erfaringer, men det er selvsagt et spørsmål om på hvilken måte man introduserer øvelsene. Om han bare setter i gang, går det ofte bedre enn om han begynner på en forklaring om at nå skal vi gjøre en spesiell form for “steinergym”. Barna har lett for å vende piggene ut i slike situasjoner.
Bothmergymnastikken kan gjøres i en del av timen eller i en periode. I de laveste klassene er det ringleker som går i retning av det gymnastiske. Senere kommer geometriske øvelser hvor også bruk av staver har en sentral plass. I puberteten kommer øvelser hvor man går ned i tyngden, men så opp igjen. På videregående prøver man å styrke det sosiale gjennom øvelser i horisontalplanet, mens man i det siste skoleåret sikter frem mot utenverdenen også i bevegelsesøvelsene.
Bothmergymnastikken tilstreber å treffe elevene der de befinner seg i utviklingen. I alt er det ca 35 ulike øvelser hvor grunnkvalitetene harmoni, rytme, mot, lek og balanse øves. Øvelsene brukes også i helsepedagogisk arbeid, med gode resultater. Det finnes flere bothmergymnaster i Norge, og mitt håp er at de som leser dette selv får sjansen til Bothmergymnastikk.
Av Arne Øgaard
Denne artikel har været trykt i Steinerskolen, #4 / 1999
Fotocredit: foyer-michael.org/arts/
